Til forsvar av landet : rettslige rammer og gråsoner i fred, krise og krig

Forsvaret har rett og plikt til å forsvare landet. Det fremgår av Grunnloven, og er grunnen til at vi har et forsvar og alminnelig verneplikt. Men hva ligger egentlig i den retten og plikten? Hva hadde Regjeringen og Forsvaret eksempelvis lov til å gjøre i aprildagene i 1940 og 22. juli 2011? Hva skal til for at Norge må anses for å være utsatt for et "væpnet angrep"? Kan hybridkrigføring, cyberangrep og krenkelser av Norges suverenitet møtes med militær makt? Hva med omfattende terrorangrep, statskupp eller opprør i Norge? Hvilke rettsregler gjelder for maktbruken? Kan militær makt bare brukes mot "ytre" trusler, eller kan forsvarsmakten også brukes mot "indre" trusler? Hva er ansvars- og rollefordelingen mellom politi og forsvar i «gråsonen» mellom krig og fred? Og kan deltakelse i militære operasjoner i utlandet, som Libya-operasjonen (2011), anses for å være «til forsvar av landet» i Grunnlovens forstand?
Hensikten med boken er på generelt grunnlag å klargjøre forsvarsmaktens rettslige handlingsrom og handleplikt i fred, krise og krig: Når og på hvilke vilkår kan militær makt brukes? Mange av spørsmålene har i liten grad vært analysert tidligere. Funnene gir grunn til å stille flere spørsmål ved myndighetenes og Forsvarets handlemåte 22. juli samt 22. juli-kommisjonens vurderinger.