Vi finner Selbuvotter overalt i Norge, og det er til dels uenighet om hva en ekte selbuvott er. Med egna garn og tynne pinner har forfatteren og strikkere i Selbu gjenskapt vottblad, grep, stælpe, toppinj, vekk, tommelkile og tommåsfinger til bladvotter og fingervotter etter gamle mønstre.
Selbuvotter presenterer vottetradisjonen i Selbu fra 1850-tallet og fram til i dag. De eldste vottene ble brukt som stasplagg og finere gaver, ofte til brudgommen og hans familie. Vottene var håndverk på høyt nivå både med tanke på ullsortering, spinning, strikking og originalitet i mønsterkonstruksjon. Senere ble votteproduksjon en viktig inntektskilde for Selbu. Mange tonn votter er produsert opp gjennom årene. Mønstrene ble standardisert, men ennå i dag lages nye mønster og nye kombinasjoner.
Selbuvotter er ei vakker bok og ei skattekiste for strikkere. Mønstersamlingen i boka kan kombineres på utallige måter og framgangsmåtene er forklart både i tekst og bilder. Et utvalg votter blir grundigere omtalt med mønster. De er hentet fra eldre mønsteropptegnelser, eldre votter eller foto av eldre votter.
