Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få.
I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål:
- Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte?
- Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler?
- Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning?
- Kan nikab eller hijab forbys?
- Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn?
- Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion?
Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner.
I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.
