Reassuransekontrakter : norsk og nordisk rett i komparativ belysning

Noen risikoer er for store til at ett forsikringsselskap kan eller bør bære dem alene, for eksempel store energiprosjekter, naturkatastrofer, ekstremvær, pandemier, terrorhandlinger og så videre. Forsikringsselskapene benytter seg derfor av reassuransekontrakter for å minske risikoen de selv skal bære, gjennom at andre forsikringsselskaper («cesjonarer»), oftest internasjonale reassuranseselskaper, helt eller delvis overtar (får «cedert») visse risikoer fra forsikringsselskapet («cedenten»).
Boken belyser følgende spørsmål gjennom norsk og svensk voldgiftspraksis, engelsk rettspraksis, internasjonal litteratur og UNIDROIT Principles for International Reassurance Contracts (PRICL):
Historisk introduksjon til reassuransekontrakter og deres formål og funksjoner - Oversikt over de vanligste formene for reassuransekontrakter og markedet for reassuranse - Reassuransekontraktens internasjonale karakter og rettskildelære - Betydningen av at reassuransekontraktens voldgiftsbestemmelse inneholder en «honourable engagement»-klausul - Cedentens opplysningsplikt overfor cesjonaren og rettsvirkninger av brudd på denne plikten - Cesjonarens såkalte følgeplikt («follow the fortunes» / «follow the settlement»).