"Rampegutten" og Krigshelten

I denne boken ønsker forfatteren George Manus å gi leseren et innblikk i hvordan han som stesønn av Max Manus oppfattet sine yngre dager på Landøya i Asker i tiden fra han kom dit i 1946 , sju år gammel, til han flyttet hjemmefra som 21 åring.

Her har han samlet historier fra sin samling av refleksjoner, som alle, i en eller annen form har relasjon til Landøya og derved hans stefar Max.

De fleste har han skrevet de siste årene, mens noen har sett dagens lys i hans tidligere bøker.

Ettersom mange av historiene ligger rundt 65 til 75 år tilbake i tid, minner han leserne om noen visdomsord fra forfatteren Gabriel Garcia Marques.

"Det som betyr noe i livet er ikke hva som skjedde, men det du husker og hvordan du husker det".

For å gi et autentisk tidsbilde, sett med Max Manus sine øyne, har han tatt med tre kapitler fra sin stefars krigsbok "Det blir alvor", som første gang ble utgitt i 1946, og som blant annet omhandler Oslogjengens omgang med selvlagde torpedoer.

Boken inneholder også en del bilder som Max selv tok den gang.