I Norge har vi godt utviklede velferdsordninger og utdanningsmuligheter for barn og unge. Likevel kommer det stadig rapporter og nyhetsmeldinger som viser mangler ved utviklingsbetingelser og omsorg for barn og unge. De er "usynlige" for personer og systemer som de er avhengige av, og som burde ha sett dem.
I denne boka møter du fem unge mennesker som forteller om hvordan det har vært å være usynlig. De har ikke blitt anerkjent og har følt seg krenket. De beretter om barndom og oppvekst, hvem som burde ha sett dem som barn og unge, hvilke beskyttelsesfaktorer som har hjulpet dem når de ikke ble sett, og hvordan de oppfatter dagens oppvekstsvilkår og barneomsorg.
Ved å bruke psykologiske og sosiologiske teorier viser Gjertsen hvordan vi kan forstå og reflektere over disse fortellingene om usynlighet. Barns usynlighet har betydning på individnivå, relasjonelt nivå, systemnivå og samfunnsnivå, og forfatterens refleksjoner etter hver fortelling knyttes an til disse ulike nivåene.
